et bein

في قاموس Bokmålsordboka

1. del av et skjelett hos menneske eller dyr; knokkel beina i kroppen · lammekjøtt med bein
2. knokkel med kjøttrester på; knoke kaste et bein til hunden
3. emne av bein, ben redskaper av bein
4. kroppsdel som brukes til å gå med; kroppsdel fra hofte til fotblad hos menneske alle insekter har tre par bein · ha lange bein
5. noe som (i form og funksjon) ligner et bein, ben

تعابير ثابتة

• armer og bein – voldsom bevegelse med armer og bein; travel, oppjaget aktivitet
• bare skinn og bein – radmager
• bein i nesa – sterk vilje og evne til å tåle motstand
• flere bein å stå på – mer enn én måte å skaffe seg inntekter på
• få bein å gå på – om penger eller andre goder: forsvinne fort

كلمات مركّبة

bekkenbein, bekkenben, halebein, haleben, hoftebein, hofteben, kragebein, krageben, kravebein, kraveben, ribbein, ribben, ribb-bein, ribb-ben, bordbein, bordben, buksebein, bukseben, stolbein, stolben

Bokmålsordboka, Universitetet i Bergen og Språkrådet, ordbøkene.no, CC-BY 4.0