å være
verb
å finnes, å befinne seg et sted eller å ha en egenskap
Lær «være» i OrdkortBøyning
| Infinitiv | å være |
|---|---|
| Presens | er |
| Preteritum | var |
| Presens perfektum | har vært |
| Imperativ | vær! |
Oversettelser
- engelsk
- to be
- russisk
- быть, являться; находиться
- ukrainsk
- бути; перебувати
Eksempler
- Jeg er student.
- Hvor var du i går?
- Har du vært i Norge før?
Nyttige uttrykk
- være glad i
- være redd for
- vær så snill
Verdt å vite
Være er uregelrett, men enkelt: er er presens for alle personer, var er preteritum. Noen bevegelsesverb kan danne perfektum med være: Han er reist. I imperativ heter det vær: Vær så snill!
I Bokmålsordboka
- finnes, eksistere; om person: leve det er ikke mer mat i kjøleskapet · det var en gang en konge
- holde til på et sted; oppholde seg; komme ha et sted å være · de er i utlandet
- foregå, finne sted når skal møtet være? · de hadde meldt kulde i uka som var
- befinne seg i en bestemt situasjon eller tilstand, på et bestemt nivå, trinn eller lignende være sammen om noe · være i sekstiårsalderen
- (opprinnelig) høre hjemme; komme fra de er fra Førde · huset var fra 1800-tallet
Faste uttrykk
- være eller ikke være – eksistere eller ikke eksistere; overleve eller ikke
- være til – finnes, eksistere
- la være – ikke bry seg om; holde seg unna
- være ved – vedgå, innrømme; være i ferd med
Bokmålsordboka, Universitetet i Bergen og Språkrådet, ordbøkene.no, CC-BY 4.0